Artikkel om Kundan fra Troms Folkeblad

 Tekst/foto: Tom R. Johansen
Folkebladet, Finnsnes.

Nordmenn  -  et folk av kastrerte vikinger!

Han har reist langt i både den ytre og den indre verden. Som en gjest utenfra kommer Kundan Rockstad tilbake til Norge for å hilse på venner og se seg om. I verdens pengerikeste nasjon ser han nesten ingen lykkelige mennesker. Vi tør ikke å snakke om hvordan vi egentlig har det. Han synes vi er blitt et folk av kastrerte vikinger.

Jeg ble kjent med dette underlige mennesket på slutten av 80-tallet. Da var hans navn Roger Rokstad, en avhoppet flymekaniker fra Bjorelvnes som drev sitt eget firma - med kurs i positiv tenkning, selvutvikling, tallmagi, håndanalyse, meditasjon, en kar med interesse for og peiling på alternative greier.

Utenom det vanlige

Han var flyttet nordover igjen etter flere år i Forsvaret, Nordsjøen og Helikopterservice, slo seg ned i Sollidalen og markerte seg også som en slags sympatisør av Fremskrittspartiet, deltok i det sommerlige arrangementet Ta Sjansen i Holmenkollen, var med på Reisesjekken, satte rekord med verdens lengste tog av sparker  -  han gjorde i det hele tatt rare greier og var en merkelig fyr, men så imøtekommende, vennlig og interessant. Et menneske helt utenom det vanlige.
For ett par år siden sto han fram i Folkebladet med nytt navn. Han hadde vært i Poona i India, i ashramen til læremesteren og guruen Osho, og blitt omdøpt. Mange som leste humret for seg selv, og enkelte hentet nok fram det norske kaldfliret, med all den kulden det kan romme. Jeg forteller ham at jeg undret meg, og smilte min munn over det som sto på trykk.

Med blanke ark

-  En av mine brødre har problemer med det nye navnet. Men etterhvert har til og med min mor begynt å kalle meg Kundan, og det setter jeg stor pris på, sier han, og forteller om bakgrunnen for sitt nye navn. Det var navnefest i Poona, med feiring og musikk. Også Roger Rokstad fra Norge ville ha nytt navn, i tillegg til det gamle  -  noe som hadde med hans åndelighet å gjøre, som uttrykte følelser og meditasjon. Han fikk navnet Prem Kundan  -  som betyr kjærlighet uten bindinger. Da han kom tilbake, ønsket han å ha sitt nye navn med seg.
-  Ingen reagerer om man skifter hus, bil, jobb, partner. Å skifte navn har noe med å sette strek over ting å gjøre, et skifte i livet. Navnet Kundan har intet med seg av jævelskap fra skolen, dårlige greier fra barndom eller følelsen av noe jeg har gjort før  -  jeg stiller med blanke ark. Men det har alltid sin pris å bryte ut av sandkasseleken  -  å bryte mønster. Men da ser en hvem som aksepterer at man gjør en stor forandring. Jeg provoserer nok manges vedtatte sannhet, og jeg får sortert ut hvem som er virkelige venner, sier han.
Jaha. Men hvordan er Roger fra Bjorelvnes blitt kosmopolitten og verdensborgeren Kundan, et navn med indisk klang? Vi må til tidlige barneår for å finne første ledd i forklaringen. Som smågutt lekte han som andre barn, men med en tilleggsinteresse. Han leste spøkelseshistorier i ukebladet, og likte å la seg pirre. På loftet hjemme på Bjorelvnes bodde ei gammel dame, Anna. Hun spådde blant annet i kaffekoppene. Når andre unger var ute og lekte, satt Roger å hørte på henne. Nå og da kunne hun og noen koner samles rundt kjøkkenbordet. Det ble spådd i kort, og det ble brukt pendel når konene undret seg på om det var jente eller gutt som skjulte seg under gravide mager  -  en slags grøss og gru-uskyldigheter som ikke var så uvanlige i befolkningen for inntil noen ti-år siden.

Rikdommens ABZ

Men gutten skulle bli voksen og gjøre yrkeskarriere. Han ble flymekaniker, og hadde aldri lest annet enn skolebøker før han var 25 år. Ingen intellektuelle eller litterære interesser. Jobb i Forsvaret, Helikopterservice, Nordsjøen  -  gode penger, samboer, Mercedes, seilbåt, syden, skiferier i Østerrike, inn i mønsteret som solid samfunnsborger. Inntil en kompis hadde vært på Positiv Tenkning-kurs og prakket på ham ei bok av amerikaneren Napoleon Hill, skrevet på oppdrag av Andrew Carnegie, stålgiganten som ble verdens første dollarmilliardær. <Rikdommens ABZ> kom ut i 1937, ble en bestselger og snudde opp ned på Roger Rokstads liv. Han foretok et helomvendende valg, dro hjem til samboeren og sa: "Jeg vil jobbe med mennesker".
Han sluttet i Nordsjøen, oppsøkte en amerikaner, James W. Holiman i Oslo som kunne håndlesning, fikk ramset opp hele sin livshistorie i løpet av noen strakser, stusset, undret seg på hvordan slikt var mulig, og ble paff da amerikaneren  -  ingen typisk mystiker, men en streit, dress- og slipskledt herre  -  konkluderte: "Du er født med en slags syvende sans". Han dro nordover, til Tromsø, startet sitt private firma basert på kursvirksomhet. Markedet var alle  -  private og offentlige bedrifter, Forsvaret, Arbeidsformidlingen. Han opplevde betydelig respons med sitt enkle, folkelige språk. Kursspiralen innbragte en million kroner på årsbasis. Men han savnet noe mer, og viktigere, enn penger.

Mennesket delt i to

Et Osho-kurs i 1996 med Sunder Halvorsen om kroppsorientert gruppeterapi, sendte ham fra hodet og ned i kroppen. Han lærte mer om seg selv på ei helg med følelser og meditasjon enn han hadde gjort på 10 år med positiv tenkning.
-  Kulturelt sett har vi delt mennesket i to. Fra navelen og opp handler det om tanker og følelsene, det store hjertet, og det er akseptert. Men vi har stengt av fra navelen og ned. Der nede ligger den seksuelle kraften, sinne. Et tre er grodd opp av skitten og henter sin livskraft fra møkka og mørket. Dette er et naturens prinsipp, og gjelder også for mennesker, sier Rockstad og benytter seg av et bilde fra norsk virkelighet: Fra nyhetsprogrammer og film er vold i alle varianter, maltraktering av mennesker, skyting, det verste avgrumset av menneskets skyggesider, akseptert. Men nakenhet, to voksne mennesker som har samleie og gjør noe godt mot hverandre frivillig det er ikke akseptert  -  det er sladdet, kuttet.

Dobbeltmoralen

-  Seksualiteten er den sterkeste drivkraft vi har. Det må jo skje noe med en kultur som pleier og dyrker denne dobbeltmoralen. Seksualiteten er noe vi demmer opp, stenger av. Det er som å demme opp ei elv. Etter ei stund råtner vannet. Seksualiteten er gjort til snusk på bakrommet. Når ikke det naturlige får flyte skjærer det seg. Se på Baneheia-drapene, der to HV-ungdommer som har hatt våpenopplæring skjender og dreper to småjenter  -  seksualiteten er skjøvet ut i pedofili. Incest og pedofili viser at vi ikke klarer å opprettholde ilden på en naturlig måte.
Sørlandet er moralens vugge. Man skulle tro de hadde det bra med sine bedehus og sin Gud. Men jeg har aldri sett så mye innestengt sinne i Norge som der. Bak den blide fasaden er det ingen som bruker så mye beroligende midler som folk på Sørlandet. Dette er fakta, sier han.
Japanerne er enda mer smilende enn sørlendingene.
-  Bak fasaden er det et helvetes sinne. Men de skjuler det bak det pene smilet, sier Rockstad, som blant annet har bedrevet håndanalyse i Japan. Etterpå har han stilt spørsmålet "Hva savner du i livet ditt?" Japanernes syltynne fasader har sprukket foran ham, demningene har revnet og gråten har flommet i tårevåte strømmer.

Ingen lykke

Nylig kom han tilbake til Norge etter åtte måneders reise i østen, Australia og Sør-Amerika. Han stanset den gamle bilen sin ved Sarons Dal for å fylle diesel, og ble stuss over prisen på vel 10 kroner literen. Han tenkte: Hva skjer i dette verdens rikeste land? Vi har mer enn 300 milliarder på bok, vakker og ren natur, god plass og et sosialt system.
-  Men jeg ser nesten ikke lykkelige mennesker. Vi har det mange nasjoner og folk savner, men det er ingen lykke hos oss. Det er frustrasjon og uffing. Jeg undres på om det bare er jeg som ser det. Jeg ser jo hva folk sliter med. Mangel på håp, mangel på innvendig glede, gnisten er borte. Vi er blitt til et folk av kastrerte vikinger.
-  Vi har mistet rebellen i oss. Vi er ikke lenger vant til å si ifra. Vi hadde sverdet tidligere. Våpenet i dag er tunga, men vi skal ikke si hva vi mener. Vi er blitt hyklere, vi skal ikke vise sinne, følelser. Vi er ikke lenger det gjestfrie folket i nord. Vi er blitt kalde og frosne i følelseslivet, sier Rockstad, som betrakter seg selv som en gjest som kommer tilbake og ser seg om  -  og han liker ikke det han ser.

Skyter hverandre

Han stikker innom og besøker venner, folk han kjenner, par, enslige. Han spør: Hvordan har du det? Bare bra, svares det. Men hvordan har du det egentlig? Jeg har ikke pratet om dette før, svares det.
-  Folk legger livet sitt i hendene mine, spør: Kan ikke du komme å prate med oss? Folk bor sammen, men de prater ikke om hvordan de har det. De prater ikke med, men om hverandre  -  de sitter hjemme og skyter på hverandre. Indremedisinsk står det ikke bra til. Det er min observasjon, sier han.
I Oslo kjenner han et par som en dag i uka har en TV-fri kveld, låser døra og telefonen kobles ut. De foretar en innvendig sjekk, hvordan de har det. Folk kjører til verksteder og stasjoner for å sjekke bilene sine. De betaler det det koster. Men en privat påkosting av noe som kan bedre vår mentale helse, det blir for dyrt  -  et kurs i meditasjon, for eksempel.

Hvem tjener hvem?

Rockstad forteller fra Australia, et land som aldri har hatt moms. I år ble det innført 10 prosent moms, begrunnet med at pengene kunne brukes til bedring av skole- og helsesystemet.
-  Der var der det faktisk en optimisme rundt det, en mulighet for bedring. I Norge foreslås det 1 prosent momsøkning, og vi ender opp med politikerforakt. I Australia så jeg en gnist av håp i folks øyne, en holdning som "la oss nå se om ikke det gir resultater". Her i Norge går bensinprisen opp, og folk er fortvilte. Systemet vårt har til en viss grad fratatt oss medansvaret på noe vi har noe med. Oljefondet er et eksempel  -  folk føler at de ikke har noe med det å gjøre. Politikerne er blitt tjenere av oljefondet og ikke tjenere for folket, sier Rockstad.

Kommunist-prinsipp

Han mener det må være tankevekkende at i Australia er alderspensjonen behovsprøvd. En nordmann med 100 millioner i banken får likevel utbetalt pensjon av staten.
-  Her i Norge avslutter unge mennesker sin skolegang med 500.000 i studiegjeld. Gi dem dobbel barnetrygd. Hjelp dem som trenger hjelp. Men vi har likhetsprinsipper som er nesten kommunistiske. Resultatet er at vi alltid får tapere, og noen som vinner dobbelt. Jeg har ikke sett ett parti som prioriterer det som er viktig  -  ingen snakker om hva som egentlig skaper lykke. I dag ville jeg nesten stemt Frp på faenskap, sier Rockstad.

Om hva vi sanser

Han er ute av strand til å se hvordan barn kan få respekt for de voksne og de voksnes samfunn når de går på skoler som er så stygge og falleferdige at murpussen ramler av. Opplever og ser barn noe vakkert, verner de om det, blir glad i det. "Godt å være, lyst å komme igjen", er et av de enkle slagordene han har brukt i forbindelse med kurs for næringslivet sammen med  Tormod Vangberg  -  om hva som skal til for at kundene skal trives, og komme tilbake.
-  Det handler om å bore fra begge sidene, om hva vi sår i små menneskesinn. Det er mye grått. Hvem gidder å ta vare på et fengsel? Det handler om hva vi bruker pengene på. Vi bygger en mengde veier som folk snart ikke har råd å kjøre på. Av inntrykkene vi mennesker sanser og mottar, kommer 83 prosent fra synet, og bare 11 prosent fra hørselen. Stygge omgivelser, synsinntrykk, får innvirkning på sjelene våre.

Innestengt livskraft

Visst er han inne på noe. Han sier det mange kan tenke, føle, men ikke har klart for seg. Han har ikke noe til overs for det politiske systemet, men han liker mennesker. Hans åndelige veileder og lærer i Poona kaller det politiske systemet for mafia og overgrep mot mennesker. Selv kan han lese i 40-åringers hender og se at innestengtheten gir seg utslag i depresjoner samt smerter i ledd og skuldre.
-  Det er innestengt livskraft som blir destruktiv. Gjør vi ikke noe med den, tar den oss. Livskraften, røttene våre, møkra vi trenger for å gro: Det lukter jævlig. Men ta ut sinnet og seksualiteten. Vi må tørre å leve, og være levende mennesker. Selv har jeg en mengde valgmuligheter. Jeg bruker dem maksimalt. Jeg er min egen sjef. Trenger ikke å tjene så mye. Jeg har en gammel bil, middagen koster 10 kroner i India, kan reise så mye jeg vil  -  holder kurs når jeg trenger penger. Jeg er ajour med meg selv, sier han.

Selv-aksept

Og slik han ser det, handler det om å være ajour med seg selv, akseptere seg selv, være i seg selv. Han reiser ikke til syden, men når han reiser der ute, finner han noe der inne. Han er på bølgelengde med seg selv. Han mediterer, har vært med på gruppeterapier, hypnose og regresjon. Navnet Kundan, som betyr uten bindinger, er ikke tilfeldig.
Selv om han ikke kjenner Hamsun eller kunsten  -  det er ingen stengsler i eller ved ham, vi kan snakke sammen om alt, han er en helt og absolutt uavhengig person. Han tar ansvar innenfor sine rammer, er tilstede i seg selv  -  det er en lise å kommunisere, snakke med mennesket Kundan Rockstad.

Hvordan bevare vettet?


I vest skriver vi år 2001. Vi er trolig ved et kraftig kulturskille. Vi mennesker vet at forurensingen har nådd inn i næringskjeden, fisken snart kan bli selvlysende av radioaktivitet, menneskeskapte klimaforstyrrelser kan føre til det helt uventede, flere og flere tipper over, makter ikke presset en slik innsikt fører med seg og blir institusjonister.
En hel kultur medisinerer seg for å holde ut livet. Legene er ikke leger lenger  -  slik de kunne eller burde vært  -  de deler ut sansebedøvende midler. En hel ungdomsgenerasjon forlanger <kick> i form av moderne laboratoriedop for å finne en slags kvasimening i en tom og intetsigende tilværelse. Den engelske astrofysikeren og multigeniet Hawkins har sagt at hvis vi ikke snur nå, må vi i løpet av 30 år finne en ny planet å leve på.
-  Hvordan kan vi best bevare vettet i en slik situasjon  -  har du noen oppskrift på det?

-  Situasjonen der ute forteller om hvordan vi egentlig har det der inne. Jo mindre vi bryr oss om det indre, desto mindre bryr vi oss om det ytre  -  det er to sider av samme sak. Vi må akseptere at du og jeg ikke kan redde verden alene. For å bevare vår mentale helse, må vi akseptere våre begrensninger og ikke ta hele verden på våre skuldre. Vi må starte i vår egen hage, med våre egne liv.
-  Det blir som å kaste stein i vannet  -  det gir ringvirkninger, og sprer seg til andre. Verden er der vi selv er, og den ser slik ut som våre følelser er. For å få ro må vi akseptere våre begrensninger og muligheter slik at vi kan slappe av, på godt og ondt. Det handler om hvordan vi tar vare på den femte årstid,  som er det indre landskapet, sier han.

Hjemme i hjertet

Han planlegger mindre og mindre. Han reiste til Italia for å analysere hender. Deretter gikk turen til Poona i India for meditasjon, før han reiste til Australia for å slippe unna norsk vinter. Men nordnorsk natur trekker. Der kan han gå sine egne stier.
-  Hjemmet er der hjertet er. Trives man i seg selv, trives man overalt. Man kan ikke bare skylde på politikken. Politikerne kan ikke bestemme hva vi skal prate om, selv om de legger rammene, sier 40-åringen Kundan Rockstad, som trolig er tilbake i gamlelandet mellom 17. mai og Sankt Hans-aften. Og da skal han prioritere vandringer i naturen  -  på steder der det ikke er giftslanger og farlige edderkopper.
Hele Norges villmarking, Lars Monsen, sier i en av sine bøker, der han og en kompis sitter foran bålet: «Vi er alle brikker i et moderne TV-spill  -  og et sted sitter noen og klikker på musa ». Men noe kan vi gjøre med og for oss selv  -  for å hindre at det klikker.


Tekst/foto: Tom R. Johansen
Folkebladet, Finnsnes.



En åndelig globetrotter. Kundan Rockstad har reist langt og lenge, i indre og ytre landskaper. Han er sin egen sjef, og har forkastet det som er uviktig i livet. Han har noen ord til oss  -  hvis vi ønsker å få det bedre med oss selv.